I 2017 ble Schouwburgplein i Rotterdam omsider løftet ut av stillheten, etter mange år som et tilsynelatende attraktivt, men svært lite aktivt torg. Året etter gikk Tøyen Torg gjennom en lenge etterlengtet oppussing, inspirert av sterke nabolagskrefter. Likhetene er store, på tross av svært ulike torg.
I 1996 sto nye Schouwburgplein ferdig, hyllet av arkitekter verden over. Men, det ble ikke et levende torg. I 2005 plasserte Project for Public Spaces plassen i sin «Hall of Shame», nettopp av denne grunn. «A perfect example of how a design statement does not make a great square”, skrev de. I 2010 ble en ny forening for torget etablert, STIPO ble engasjert og i 2017 var torget helt forvandlet. Det er nå det mest levende og attraktive plassen i hele Rotterdam.
Samme år startet oppussingen av Tøyen Torg, samtidig som jobben med å organisere aktørene rundt torget også ble igangsatt. Tøyen Torgforening ble etablert i 2018 og det ferdige Tøyen Torg ble åpnet 1. desember samme år. Mye av arbeidet er dokumentert i rapporten «Sammen om Sentrum», bestilt fra regjeringen til KMD i 2019 som en oppsummering av de mest innovative prosjektene for samarbeid om sentrumsutvikling i Norge de senere årene.
Det interessante med både Schouwburgplein og Tøyen Torg er at selv om torgene er vidt ulike i størrelse, så har de veldig mye til felles i læring og erfaringer. Her er ti punkter, som oppsummerer begge plasser og er god læring for flere torg og møteplasser rundt om i Norge. Vi håper det også kan bety noe for Youngstorget og vårt nye initiativ «Torginitiativet for Oslo».
1. Involver nabolaget
Alle aktører rundt et torg har et sterkt engasjement for torget sitt. Både i Schouwburgplein og på Tøyen var dette engasjementet og involveringen sentralt for å skape nytt liv. I Rotterdam var det første STIPO gjorde nettopp å invitere både beboere, kultur og lokalt næringsliv med. På Tøyen startet dette arbeidet med et sterkt engasjement fra både gårdeiere og lokale ildsjeler. Byverkstedets arbeid med «Venteplassen» bidro blant annet til å snu opp ned på de fysiske planene for torget, og var viktige innspill til den fysiske utformingen av det nye torget.
Venteplassen, i regi av Byverkstedet, som midlertidig aktivisering på oppdrag fra Bymiljøetaten. Foto: Kjersti Gjems Vangberg
2. Gi liv til førsteetasjene
At det lyser i førsteetasjene er avgjørende for livet på plassen. I Rotterdam var det en rekke aktører rundt Schouwburgplein som måtte gå i seg selv og åpne opp, fjerne folie, fylle med nytt innhold og skape bedre koblinger mellom inne og ute. På Tøyen Torg var det en opplevelse av utrygghet i mange år, som endret seg så snart det kom serveringssteder og annet som tiltrakk seg folk og lyste ut på torget fra tidlig morgen til langt på natt. Mennesker skaper liv og trygghet.
3. Programmér torget!
Å åpne opp førsteetasjene bidrar sterkt til liv, men det var også sentralt for begge plasser å programmere med kultur, aktiviteter og annet som tiltrakk seg mennesker på nye måter. Denne uttestingen av ulike typer aktiviteter var sentralt for Schouwburgplein, der kulturlivet fra hele byen ble invitert. På Tøyen Torg var programmering og utvikling av unike aktiviteter en sentral del av strategien.
En rekke aktiviteter ble planlagt og invitert til på Schouwburgplein. Foto: STIPO
4. Kultur forener
For Schouwburgplein var kultur en drivende kraft i aktiviseringen, og sentralt i å tiltrekke seg ulike aktører og oppnå nytenkning og eierskap. Det bidro også sterkt til å få sterkere organisering for plassen, i å sikre eierskap og finansiering. Dette var også et sentralt tema på Tøyen Torg, der kunnskapsløftet var førende: «Alle våre aktiviteter skal ha et element av kunnskap i seg. Kunnskap bygger kultur. Kultur bygger identitet, og identitet skaper stolthet». Lokale kulturelle krefter ble derfor invitert aktivt og støttet finansielt fra Torgforeningen.
Lokale band ble booket og deltok på Musikkfest på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn
5. Mangfoldig organisasjonsstruktur
I Rotterdam har den lokale foreningen Vereniging Verenigd Schouwburgplein blitt en viktig høringsinstans for de sentrale myndighetene i byen, nettopp fordi det er en forening som favner bredt og dermed blir en ressurs i byutviklingen. Tøyen Torgforening har også en unik medlemsstruktur, der lokale gårdeiere, nabolaget, lokalt kultur-/næringsliv og bydelen er likestilte eiere og deltakere. Denne modellen er unik i norsk sammenheng.
6. Bygg sterke relasjoner med byens ledelse
Kommuneledelsen og partnerne rundt Schouwburgplein sto lenge på hver sin side, i kampen om både aktiviteter og i utvikling av plassen. Gjennom å bidra aktivt med finansiering og kobling av kulturtilbud og aktiviteter over mange år bidro kommunen sterkt til et bedre og mer tillitsbasert samarbeid. På Tøyen Torg var det lokale samarbeidet med bydelen utslagsgivende i å oppnå et sterkt, lokalt samarbeid og en innovativ samarbeidsmodell.
Lokale sosialentreprenører, næringslivsledere, engasjerte nabolagsaktivister og byens politiske ledelse samlet på åpningen av Tøyen Torg 1. desember 2018. Foto: Ola Vatn.
7. Gjør bærekraft sentralt og relevant
Klimatiltak, ambisjoner og konkrete planer for å gjøre Schouwburgplein et nullutslipps torg innen 2030 har vært i kjernen for utviklingen, også gjenspeilet i det visuelle utrykket. Dette har også vært sentralt på Tøyen Torg, gjennom alt fra Entras gjennomføring av Bærekraftige Dager til det å engasjere sosiale entreprenører i arrangementer og gjennomføring av disse.
Lokale ungdommer ble engasjert som trivselsverter, i regi av den lokale sosialentreprenøren Ideelt, under en aktivitet på Tøyen Torg. Foto: Ola Vatn
8. Inkluderende design
Balansen mellom permanent og midlertidig møblering kan utgjøre en stor forskjell for et torg. «Venteplassen» fra Byverkstedet skapte en helt ny måte å bruke Tøyen Torg på, mens en rekke enkle møbler til å supplere de permanente bidro sterkt til at Schouwburgplein ble oppfattet som mer attraktivt å benytte for folk. Det bidrar til fornyelse, variasjon og nysgjerrighet for besøkere, og det bør åpnes opp for mer av dette.
9. Finansiell forutsigbarhet
Det kreves dyktige og dedikerte ressurser i å skulle drive et torg aktivt, slik som både Schouwburgplein og Tøyen Torg. Den kommunale investeringen i starten var avgjørende i Rotterdam, og det har også vært en svært viktig start for Tøyen Torgforening at bydelen har bidratt for å få aktivitetene i gang. Det er et stort potensiale i å jobbe mer aktivt med ulike finansieringsmetoder som kan gi økt forutsigbarhet. Gategrunnsleie er her en viktig mekanikk.
10. Tenk større enn bare torget!
Arbeidet med reaktiviseringen av Schouwburgplein bidro sterkt til etableringen av «7 Square Endeavour», et internasjonalt initiativ for å gjøre torg forberedt på klimatiltak. Det motiverte stat, kommune, kulturaktører, næringsliv og institusjoner til å engasjere seg ytterligere i torget. På lik linje håper vi Torginitiativet for Oslo skal være til inspirasjon for økt satsing på både Tøyen Torg, Youngstorget og flere torg i Oslo – som ledd i Oslos satsing på sosial innovasjon, sysselsetting og bærekraftstenkning.
Først tar vi Youngstorget tilbake, for Oslo.
Øystein Aurlien, daglig leder i YTE, ledet arbeidet med etableringen av Tøyen Torgforening frem til april 2019, et oppdrag han utførte med sterkt bidrag av Vidar Singh. Aurlien er fortsatt involvert og følger opp arbeidet med Torgforeningen.