Mitt navn er Sara Barzinje. Jeg er oppvokst på Tøyen, og føler meg heldig som bor her.
Fellesskapet og samholdet jeg vokste opp i, vil jeg trygt si gjør mitt nabolag til landets beste. Gjennom min oppvekst hadde jeg eldre personer rundt meg med et sterkt engasjement til frivilligheten og lokalsamfunnet, noe som har smittet over.
Til daglig møter jeg ungdommer som har et enormt potensial, med stort hjerte og åpent sinn. For det er ingen tvil om at de mest lidenskapelige ungdommene finner du her. Selv om flere av ungdommene opplever tøffe utfordringer gjennom oppveksten har de et bemerkelsesverdig pågangsmot. De har et inderlig ønske om å bidra i samfunnet, og å skape fotavtrykk for den yngre generasjonen. Men dette forutsetter at de møter noen halvveis.
Mens de fleste av oss kanskje tror at veien inn i arbeidsmarkedet er enkel opplever jeg hver dag det motsatte. Kanskje du hadde en forelder eller en slektning som strakk ut en hånd, men slik er det ikke for alle. Daglig møter jeg ungdommer som er fortvilte. Fortvilte over hvor urettferdig og tilfeldig arbeidssystemet er. Dette er både preget av stengte dører, og i noen tilfeller også fordommer.
Er det ungdommene som må prøve mer, eller arbeidsgivere som rett og slett må tørre mer?
For sannheten er at ungdommene prøver beinhardt. Som en jobbsøkerveileder ser jeg hvor mye energi de legger i jobbsøkerprosessen.
De deltar på jobbsøkerkurs, skriver søknader og CV, men blir gang på gang avvist. På lenger sikt fører dette til en sterk svekkelse av deres pågangsmot og viljestyrke, og bidrar til utenforskap. Derfor utfordrer jeg norske bedriftsledere:
Ta et samfunnsansvar, og bli med på inkluderingsdugnaden! Ansett en som har falt ut av arbeidsliv eller skole, og vær villig til å åpne dører for mennesker som ikke har et ressurssterkt utgangspunkt.
Vær en arbeidsgiver som skaper muligheter og erfaringer, slik at de unge kan bygge seg selv opp. Det er vanskelig å få erfaring hvis ingen arbeidsgivere er villige til å være de første som gir denne erfaringen. Ha troen på også de som ikke har en «strøken» CV eller den lengste utdanningen. Se på ung arbeidskraft som en ressurs, og en med masse ubrukt talent og stå-på vilje. Det bor uendelig mye i norsk ungdom. Det gjelder bare å synliggjøre dem, trykke på rette knappene, og gi dem ansvarsfølelse.
I mine øyne er eksempelvis min bydel et glimrende sted å starte med. Mitt fremste ønske er å se en større satsning med bydelen og næringslivet. Strekker du deg i området fra Tøyen T-banestasjon, til Bjørvika har du haugevis med potensielle arbeidsgivere, men dessverre er det flere som ikke er klar over at Bjørvika er en del av Gamle Oslo engang. Å ansette ung arbeidskraft lokalt gir dem ikke bare mestringsfølelse. Det gir også en uvurderlig følelse av å gi tilbake til lokalområdet, og det å være en del av noe større enn seg selv.